Søk i Bibelen

Matt 3: 16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham.

Matt 4: 4,1 Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen.

Matt 4: 4 Men Jesus svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.

Matt 4: 7 Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.

Matt 4: 10 Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.

Matt 4: 12 Da Jesus fikk høre at Johannes var blitt kastet i fengsel, drog han bort til Galilea.

Matt 4: 17 Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!

Matt 4: 19 Jesus sier til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.

Matt 4: 23 Jesus drog omkring i hele Galilea. Han lærte i deres synagoger, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket.

Matt 7: 28 Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da var folket slått med undring over hans lære.

Matt 8: 3 Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil, bli ren! Og straks ble mannen renset for sin spedalskhet.

Matt 8: 4 Og Jesus sa til ham: Se til at du ikke forteller det til noen, men gå og vis deg for presten, og bær fram det offer som Moses har påbudt, til et vitnesbyrd for dem.

Matt 8: 7 Jesus sier til ham: Jeg skal komme og helbrede ham.

Matt 8: 10 Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg dere: Ikke hos noen i Israel har jeg funnet så stor tro!

Matt 8: 13 Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå hjem, det skal skje deg som du har trodd! Og tjeneren ble helbredet i samme stund.

Matt 8: 14 Da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber.

Matt 8: 18 Da Jesus så mye folk omkring seg, bød han disiplene å fare med ham over til den andre siden av sjøen.

Matt 8: 20 Jesus sier til ham: Revene har huler, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.

Matt 8: 22 Men Jesus sa til ham: Følg du meg, og la de døde begrave sine døde.

Matt 8: 34 Og se, hele byen kom ut for å møte Jesus, og da de så ham, bønnfalt de ham om å dra bort fra bygdene deres.

Matt 9: 2 Og se, de bar til ham en mann som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Vær frimodig, sønn! Dine synder er deg forlatt!

Matt 9: 4 Men Jesus så hva de tenkte, og sa: Hvorfor har dere onde tanker i hjertet?

Matt 9: 9 Da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! Og han stod opp og fulgte ham.

Matt 9: 10 Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange tollere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler.

Matt 9: 12 Men da Jesus hørte det, sa han: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt.

Matt 9: 15 Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.

Matt 9: 19 Jesus stod opp og fulgte ham, og disiplene gikk med.

Matt 9: 22 Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han; Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Og kvinnen ble frisk fra samme stund.

Matt 9: 23 Og da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og den larmende hopen, sa han:

Matt 9: 27 Da Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde menn etter ham og ropte: Miskunn deg over oss, du Davids sønn!

Matt 9: 30 Og deres øyne ble åpnet. Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite dette.

Matt 9: 35 Og Jesus drog omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager.

Matt 10: 5 Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanernes byer,

Matt 11: 11,1 Og det skjedde da Jesus var ferdig med å gi sine tolv disipler disse forskrifter, da drog han derfra for å lære og forkynne i deres byer.

Matt 11: 4 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser:

Matt 11: 7 Da disse var gått bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? - et siv som svaier i vinden?

Matt 11: 25 På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbaret det for de umyndige.

Matt 12: 12,1 På den tiden gikk Jesus gjennom kornåkrene på en sabbat. Hans disipler var sultne, og begynte å plukke aks og ete.

Matt 12: 15 Men da Jesus fikk vite det, drog han bort derfra. Mange fulgte ham, og han helbredet dem alle.

Matt 12: 22 Deretter førte de til ham en besatt som var blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at den stumme kunne både tale og se.

Matt 12: 25 Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde, og ingen by og ikke noe hjem som ligger i strid med seg selv, vil bli stående.

Matt 13: 13,1 Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.

Matt 13: 34 Alt dette talte Jesus til folket i lignelser, og uten lignelser talte han ikke noe til dem,

Matt 13: 53 Og det skjedde da Jesus hadde endt disse lignelser, da drog han bort derfra.

Matt 13: 57 Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på sitt hjemsted og i sitt hus.

Matt 14: 14,1 På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes* høre ryktet om Jesus.

Matt 14: 12 Men Johannes' disipler kom og tok hans legeme og begravde det. Så gikk de og fortalte det til Jesus.

Matt 14: 13 Da Jesus hørte dette, drog han bort derfra i en båt til et øde sted, hvor han kunne være for seg selv. Men folk fikk vite det, og de fulgte etter ham til fots fra byene.

Matt 14: 16 Jesus sa da til dem: De behøver ikke gå bort. Dere skal gi dem mat!

Matt 14: 27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke!

Matt 14: 29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus.

Matt 14: 31 Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du?

Matt 15: 15,1 Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa:

Matt 15: 16 Men Jesus sa: Er dere ennå uten forstand, dere også?

Matt 15: 21 Så brøt Jesus opp derfra, og drog bort til bygdene ved Tyrus og Sidon.

Matt 15: 28 Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor! Det skal skje deg som du vil. Og hennes datter ble helbredet fra samme stund.

Matt 15: 29 På vei videre derfra gikk Jesus langs Galilea-sjøen, og han gikk opp i fjellet og satte seg der.

Matt 15: 32 Men Jesus kalte disiplene til seg og sa: Jeg har medynk med folket, for de har alt vært hos meg i tre dager, og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem bort fastende, for da kunne de bli ganske utmattet på veien.

Matt 15: 34 Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har dere? De sa: Sju - og noen få småfisker.

Matt 16: 6 Jesus sa til dem: Se til å ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig.

Matt 16: 8 Men Jesus visste det, og sa: Dere lite troende! Hvorfor tenker dere ved dere selv at det er fordi dere ikke har tatt brød med?

Matt 16: 13 Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han sine disipler: Hvem sier folk at Menneskesønnen er?

Matt 16: 17 Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbaret dette for deg, men min Far i himmelen.

Matt 16: 21 Fra den tid begynte Jesus å gjøre det klart for sine disipler at han måtte dra til Jerusalem, og at han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle oppstå på den tredje dagen.

Matt 16: 24 Da sa Jesus til sine disipler: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.

Matt 17: 17,1 Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv.

Matt 17: 4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elias.

Matt 17: 7 Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå opp og frykt ikke!

Matt 17: 8 Men da de så opp, så de ingen uten Jesus alene.

Matt 17: 9 Og da de var på vei ned fra fjellet, bød Jesus dem og sa: Fortell ingen om dette synet før Menneskesønnen er oppstått fra de døde.

Matt 17: 17 Da svarte Jesus og sa: Å du vantro og fordervede slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg!

Matt 17: 18 Og Jesus truet ham, og den onde ånd fór ut av ham. Og gutten ble helbredet fra samme stund.

Matt 17: 19 Da disiplene ble alene med Jesus, gikk de til ham og spurte: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?

Matt 17: 22 Mens de gikk omkring i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender,

Matt 17: 25 Han svarte: Jo! Men da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa: Hva mener du, Simon? Hvem er det kongene på jorden krever toll eller skatt av? Er det av sine barn eller av fremmede?

Matt 17: 26 Han sa: Av de fremmede! Da sa Jesus: Så er altså barna fri!

Matt 18: 18,1 I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike?

Matt 18: 22 Jesus sa til ham: Ikke sju ganger, sier jeg deg, men sytti ganger sju!

Matt 19: 19,1 Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da drog han bort fra Galilea og kom til de trakter av Judea som ligger på andre siden av Jordan.

Matt 19: 14 Da sa Jesus: La de små barn være, og hindre dem ikke fra å komme til meg, for himlenes rike hører slike til.

Matt 19: 18 Han sa til ham: Hvilke bud? Disse, sa Jesus: Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke drive hor! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt!

Matt 19: 21 Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!

Matt 19: 23 Jesus sa til sine disipler: Sannelig sier jeg dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike.

Matt 19: 26 Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.

Matt 19: 28 Jesus sa til dem: Sannelig sier jeg dere: I gjenfødelsen – når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone – da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.

Matt 20: 17 På veien opp til Jerusalem tok Jesus de tolv disiplene til side, så de ble for seg selv, og sa til dem:

Matt 20: 22 Men Jesus svarte og sa: Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke den kalk jeg må drikke? De sier til ham: Det kan vi.

Matt 20: 25 Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn har makt over dem.

Matt 20: 30 Og se, to blinde satt der ved veien. Da de fikk høre at Jesus drog forbi, ropte de og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over oss!

Matt 20: 32 Da stanset Jesus, og kalte dem til seg og sa: Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?

Matt 20: 34 Jesus ble grepet av medynk og rørte ved øynene deres. Straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.

Matt 21: 21,1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem:

Matt 21: 6 Disiplene gikk da av sted og gjorde som Jesus hadde pålagt dem.

Matt 21: 11 Og folket svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.

Matt 21: 12 Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der, og han veltet pengevekslernes bord og duekremmernes benker,

Matt 21: 16 Og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har dere aldri lest: Fra umyndiges og diebarns munn har du beredt deg lovprisning?

Matt 21: 21 Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, da skal dere ikke bare kunne gjøre slikt som dette med fikentreet. Men om dere så sier til dette fjellet: Løft deg opp og kast deg i havet! – så skal det skje.

Matt 21: 24 Men Jesus svarte og sa til dem: Jeg vil også spørre dere om en ting. Svar meg på det, så skal jeg si dere hvilken myndighet jeg har til å gjøre dette.

Matt 21: 27 De svarte da Jesus og sa: Vi vet ikke! Og han sa til dem: Da sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.

Matt 21: 31 Hvem av disse to gjorde nå farens vilje? De svarer: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg dere: Tollere og skjøger går før dere inn i Guds rike.

Matt 21: 42 Da sa Jesus til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein. Av Herren er dette gjort, og underfullt er det i våre øyne.

Matt 22: 22,1 Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser. Han sa:

Matt 22: 18 Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister dere meg, dere hyklere?

Matt 22: 29 Men Jesus svarte og sa til dem: Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft.

Matt 22: 41 Men mens fariseerene var samlet, spurte Jesus dem:

Matt 23: 23,1 Da talte Jesus til folket og til sine disipler

Matt 24: 24,1 Jesus forlot templet og gikk ut. Da kom hans disipler for å vise ham tempelbygningene.

Matt 24: 4 Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen fører dere vill!

Matt 26: 26,1 Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne talen, da sa han til sine disipler:

Matt 26: 4 De rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham i hjel.

Matt 26: 6 Men da Jesus var i Betania, i Simon den spedalskes hus,

Matt 26: 10 Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? Det er en god gjerning hun har gjort mot meg!

Matt 26: 17 På den første dag av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg til å ete påskelammet?

Matt 26: 19 Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og gjorde i stand påskemåltidet.

Matt 26: 26 Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.

Matt 26: 31 Da sier Jesus til dem: I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal bli spredt.

Matt 26: 34 Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.

Matt 26: 36 Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be!

Matt 26: 49 Og han gikk straks bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! Og han kysset ham.

Matt 26: 50 Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da gikk de fram og la hånd på Jesus og tok ham til fange.

Matt 26: 51 Og se, en av dem som var med Jesus, rakte ut hånden og drog sverdet. Han slo yppersteprestens tjener og hogg øret av ham.

Matt 26: 52 Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd tilbake på plass. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd.

Matt 26: 55 I samme stund sa Jesus til flokken: Dere har rykket ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe meg. Dag etter dag satt jeg i templet og lærte, men da grep dere meg ikke.

Matt 26: 57 De som hadde grepet Jesus, førte ham nå til Kaifas, ypperstepresten. Der var de skriftlærde og de eldste samlet.

Matt 26: 59 Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus, slik at de kunne få dømt ham til døden.

Matt 26: 63 Men Jesus tidde. Og ypperstepresten sa til ham: Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias, Guds Sønn!

Matt 26: 64 Jesus sier til ham: Du har sagt det! Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.

Matt 26: 69 Men Peter satt utenfor på gårdsplassen. Da kom en tjenestepike bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.

Matt 26: 71 Men da han gikk ut i portgangen, fikk en annen pike se ham og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.

Matt 27: 27,1 Da det nå var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd mot Jesus, for å få ham dømt til døden.

Matt 27: 3 Da Judas, som forrådte ham, så at Jesus var blitt domfelt, angret han. Han kom tilbake til yppersteprestene og de skriftlærde med de tretti sølvpengene, og sa:

Matt 27: 11 Men Jesus ble stilt fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det!

Matt 27: 17 Mens de nå var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Barabbas eller Jesus, som blir kalt Messias?

Matt 27: 20 Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas frigitt, men Jesus drept.

Matt 27: 22 Pilatus sier til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias? De sier alle: Korsfest ham!

Matt 27: 26 Da gav han dem Barabbas fri, men lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes.

Matt 27: 27 Da tok landshøvdingens soldater Jesus med seg inn i borgen, og samlet hele vaktstyrken om ham.

Matt 27: 37 Over hans hode hadde de festet en innskrift med klagemålet mot ham: Dette er Jesus, jødenes konge.

Matt 27: 46 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Matt 27: 50 Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden.

Matt 27: 54 Men da høvedsmannen og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av redsel og sa: I sannhet, dette var Guds Sønn!

Matt 27: 55 Mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der på avstand og så på.

Matt 27: 57 Men da det var blitt kveld, kom en rik mann fra Arimatea, som hette Josef. Han var også blitt en disippel av Jesus.

Matt 28: 5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede.

Matt 28: 9 Og se, Jesus kom i møte med dem, og sa: Vær hilset! De gikk da fram og omfavnet hans føtter og tilbad ham.

Matt 28: 10 Da sier Jesus til dem: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.

Matt 28: 16 Men de elleve disipler drog til Galilea, til fjellet hvor Jesus hadde satt dem stevne.

Matt 28: 18 Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord!

Mark 1: 9 Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan.

Mark 1: 14 Men etter at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium.

Mark 1: 17 Jesus sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.

Mark 1: 24 Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss. Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!

Mark 1: 25 Men Jesus truet den og sa: Ti stille, og far ut av ham!

Mark 1: 41 Jesus fikk medynk med ham, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil, bli ren!

Mark 1: 43 Men Jesus talte strengt til ham og sendte ham straks bort,

Mark 1: 45 Men han gikk ut og begynte å kunngjøre det og utbredte ryktet vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger gå åpenlyst inn i noen by. Han var utenfor, på øde steder, og folk kom til ham fra alle kanter.

Mark 2: 2,1 Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme.

Mark 2: 4 På grunn av folkemengden kunne de ikke få båret ham fram til Jesus. De brøt da opp taket over stedet der han var, og da de hadde fått en åpning, firte de ned sengen som den lamme lå på.

Mark 2: 5 Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Sønn, dine synder er deg forlatt!

Mark 2: 8 Straks merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?

Mark 2: 15 Det skjedde så at han satt til bords i hans hus. Og mange tollere og syndere satt til bords sammen med Jesus og disiplene - for de var mange, og de fulgte ham.

Mark 2: 17 Da Jesus hørte det, sa han til dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.

Mark 2: 19 Jesus sa til dem: Brudesvennene kan vel ikke faste når brudgommen er iblant dem? Så lenge de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste.

Mark 3: 2 De voktet nå på Jesus for å se om han ville helbrede mannen på sabbaten, så de kunne få noe å anklage ham for.

Mark 3: 7 Jesus drog så ned til sjøen sammen med sine disipler, og en stor folkemengde fra hele Galilea fulgte ham.

Mark 5: 6 Da han nå så Jesus langt bortefra, kom han løpende og falt ned for ham.

Mark 5: 7 Han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud at du ikke må pine meg!

Mark 5: 15 Da de kom fram til Jesus, fikk de se den besatte sitte der påkledd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen. Og de ble slått av frykt.

Mark 5: 20 Han gikk da av sted og begynte å gjøre kjent i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.

Mark 5: 21 Og da Jesus var faret over med båten til den andre siden igjen, samlet mye folk seg om ham. Og han var ved sjøen.

Mark 5: 22 Og en av synagogeforstanderne, ved navn Jairus, kommer dit. Da han får se Jesus, kaster han seg ned for hans føtter,

Mark 5: 27 Hun hadde hørt om Jesus, og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.

Mark 5: 30 Straks merket Jesus på seg selv at en kraft gikk ut fra ham. Han vendte seg om i folkemengden og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?

Mark 5: 36 Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro!

Mark 6: 4 Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet andre steder enn på sitt hjemsted, blant sine slektninger og i sitt eget hus.

Mark 6: 30 Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham alt det de hadde gjort, og hva de hadde lært folket.

Mark 6: 55 Folk løp omkring i hele nabolaget, og begynte å bære de syke i sengene deres dit hvor de hørte at Jesus var.

Mark 8: 25 Så la Jesus hendene på øynene hans igjen. Da så mannen klart og var helbredet, han kunne se alt tydelig.

Mark 8: 27 Så drog Jesus og disiplene ut til landsbyene ved Cæsarea Filippi. På veien spurte han sine disipler og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er?

Mark 9: 2 Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell. Der var de for seg selv, helt alene. Og han ble forklaret for deres øyne.

Mark 9: 4 Og Elias viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.

Mark 9: 5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Rabbi, det er godt at vi er her; la oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elias!

Mark 9: 8 Og med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene.

Mark 9: 20 De førte gutten til ham, og da han så Jesus, begynte straks ånden å rive og slite i gutten så han falt til jorden, veltet seg og frådet.

Mark 9: 23 Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for den som tror.

Mark 9: 25 Da Jesus så at folket stimlet sammen, truet han den urene ånd og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham!

Mark 9: 27 Men Jesus grep ham ved hånden og reiste ham opp, og han stod opp.

Mark 9: 39 Men Jesus sa: Forby ham det ikke! For ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart etter kunne tale ondt om meg.

Mark 10: 5 Men Jesus sa til dem: Fordi dere har så hårdt et hjerte, skrev han dette bud for dere.

Mark 10: 14 Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barn komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.

Mark 10: 18 Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.

Mark 10: 21 Da så Jesus på ham og fikk ham kjær. Og han sa til ham: Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!

Mark 10: 23 Jesus så seg omkring og sa til sine disipler: Hvor vanskelig det vil være for dem som er rike, å komme inn i Guds rike!

Mark 10: 24 Disiplene ble forferdet over hans ord. Men Jesus tok igjen til orde og sa: Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike!

Mark 10: 27 Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud!

Mark 10: 29 Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,

Mark 10: 32 De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forferdet, og de som fulgte med, var redde. Han tok da igjen de tolv til side og begynte å tale til dem om det som skulle hende ham:

Mark 10: 38 Men Jesus sa til dem: Dere vet ikke hva dere ber om! Kan dere drikke den kalk jeg drikker eller døpes men den dåp jeg blir døpt med?

Mark 10: 39 De sa til ham: Det kan vi! Men Jesus sa til dem: Den kalk jeg drikker, skal dere få drikke, og den dåp jeg døpes med, skal dere bli døpt med.

Mark 10: 42 Men Jesus kalte dem til seg og sa til dem: Dere vet at de som gjelder for å være fyrster for folkene, hersker over dem, og deres stormenn bruker makt over dem.

Mark 10: 47 Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!

Mark 10: 49 Jesus stod da stille og sa: Kall ham hit! Og de ropte på den blinde og sa til ham: Vær frimodig! Stå opp, han kaller på deg.

Mark 10: 50 Han kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus.

Mark 10: 51 Jesus tok så til orde og sa til ham: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Den blinde sa til ham: Rabbuni, at jeg må få synet igjen.

Mark 10: 52 Jesus sa til ham: Gå bort, din tro har frelst deg! Og straks fikk han synet igjen, og fulgte ham på veien.

Mark 11: 6 Men de svarte dem slik Jesus hadde sagt, og de lot dem få den.

Mark 11: 7 Så førte de folen til Jesus. De la klærne sine på den, og han satte seg på den.

Mark 11: 21 Da mintes Peter hva Jesus hadde sagt, og sa til ham: Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet!

Mark 11: 22 Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!

Mark 11: 29 Men Jesus sa til dem: Jeg vil også spørre dere om én ting. Svar meg på det, så skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjøre dette.

Mark 11: 33 De svarte da Jesus: Vi vet ikke. Og Jesus sa til dem: Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.

Mark 12: 17 Og Jesus sa til dem: Gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er! – Og de undret seg meget over ham.

Mark 12: 24 Jesus sa til dem: Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft?

Mark 12: 28 En av de skriftlærde, som hadde hørt på ordskiftet og forstod at Jesus hadde svart dem godt, kom da bort til ham og spurte: Hva er det første av alle bud?

Mark 12: 29 Jesus svarte: Dette er det første av alle bud: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én,

Mark 12: 34 Da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike! Og ingen våget å spørre ham mer.

Mark 12: 35 Mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvordan kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?

Mark 12: 41 Og Jesus satte seg rett imot tempelkisten, og så på hvordan folket la penger i kisten. Og mange rike gav mye.

Mark 13: 2 Jesus svarte og sa til ham: Ser du disse store bygningene? Det skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal bli brutt ned.

Mark 13: 5 Jesus begynte å si til dem: Se til at ikke noen fører dere vill!

Mark 14: 6 Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.

Mark 14: 18 Og mens de satt til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg – en som spiser sammen med meg.

Mark 14: 22 Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød. Han velsignet det og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.

Mark 14: 27 Og Jesus sa til dem: Dere skal alle ta anstøt, for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal spredes.

Mark 14: 30 Jesus sa da til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag, i denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.

Mark 14: 48 Da tok Jesus til orde og sa til dem: Dere har rykket ut som mot en røver med sverd og stokker, for å gripe meg.

Mark 14: 53 De førte så Jesus til ypperstepresten. Og alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde kom sammen.

Mark 14: 55 Yppersteprestene og hele Rådet søkte vitnesbyrd mot Jesus for å få dømt ham til døden, men de fant ikke noe.

Mark 14: 60 Da reiste ypperstepresten seg og stod fram midt iblant dem. Han spurte Jesus og sa: Svarer du ikke noe? Hva er det disse vitner mot deg?

Mark 14: 62 Og Jesus sa: Jeg er. Dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.

Mark 14: 67 Og da hun fikk øye på Peter, som satt og varmet seg, så hun på ham og sa: Også du var sammen med denne nasareeren Jesus.

Mark 14: 72 Og straks gol hanen for annen gang. Da mintes Peter det ord som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.

Mark 15: 15,1 Og straks om morgenen rådslo yppersteprestene med de eldste og de skriftlærde og hele Rådet. Og de bandt Jesus, førte ham bort og overgav ham til Pilatus.

Mark 15: 5 Men Jesus svarte ikke noe mer, så Pilatus undret seg.

Mark 15: 10 For han visste at det var av misunnelse yppersteprestene hadde overgitt Jesus til ham.

Mark 15: 15 Da Pilatus gjerne ville gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri. Men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.

Mark 15: 34 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Elo'i, Elo'i, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Mark 15: 37 Men Jesus ropte med høy røst og utåndet.

Mark 15: 46 Så kjøpte Josef linklede, tok Jesus ned og svøpte ham i linkledet. Han la ham i en grav som var hogd ut i berget, og rullet en stein for inngangen til graven.

Mark 16: 6 Men han sier til dem: Frykt ikke! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått, han er ikke her! Se, der er stedet hvor de la ham.

Mark 16: 9 Etter at Jesus var oppstått, tidlig den første dag i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av.

Mark 16: 19 Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt dette til dem, opptatt til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd.

Luk 1: 31 Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.

Luk 2: 21 Da åtte dager var gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, som han var kalt av engelen før han ble unnfanget i mors liv.

Luk 2: 27 Han kom til templet, drevet av Ånden. Da foreldrene kom inn med barnet Jesus for å gjøre med ham som skikken var etter loven,

Luk 2: 43 Og da de hadde vært der disse dagene til ende og de drog hjem igjen, ble barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste det ikke.

Luk 2: 52 Og Jesus gikk fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker.

Luk 3: 21 Men det skjedde, da alt folket lot seg døpe, og Jesus var blitt døpt og bad, da åpnet himmelen seg.

Luk 3: 23 Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning. Han var, etter det folk holdt ham for, sønn av Josef, sønn av Eli,

Luk 4: 4,1 Fylt av Den Hellige Ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan, og han ble av Ånden ført omkring i ørkenen.

Luk 4: 4 Jesus svarte ham: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord.

Luk 4: 8 Men Jesus svarte og sa til ham: Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.

Luk 4: 12 Men Jesus svarte og sa til ham: Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud!

Luk 4: 14 I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham kom ut over hele landet der omkring.

Luk 4: 23 Da sa Jesus til dem: Dere vil sikkert si til meg dette ordspråket: Lege, leg deg selv! Alt dette som vi har hørt er skjedd i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted!

Luk 4: 34 Å! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss! Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!

Luk 4: 35 Men Jesus truet den og sa: Ti stille og far ut av ham! Den onde ånd kastet mannen ned midt iblant dem, og fór så ut av ham uten å skade ham.

Luk 5: 10 Likedan var det med Sebedeus-sønnene, Jakob og Johannes, som var i lag med Simon. Men Jesus sa til Simon: Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker.

Luk 5: 12 Og det skjedde, mens han var i en av byene, se, da var det en mann der som var full av spedalskhet. Da han fikk se Jesus, falt han ned på sitt ansikt, bad ham og sa: Herre, om du vil, kan du rense meg!

Luk 5: 19 men de fant ingen vei til å få båret ham inn på grunn av folkemengden. Da steg de opp på taket, og mellom taksteinene firte de ham ned på sengen, midt foran Jesus.

Luk 5: 22 Men Jesus kjente deres tanker, og han svarte og sa til dem: Hva er det dere tenker i deres hjerter?

Luk 5: 31 Men Jesus svarte og sa til dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt!

Luk 5: 34 Jesus sa til dem: Kan dere vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?

Luk 6: 6,1 Det skjedde på den nestførste sabbat at Jesus gikk gjennom kornåkrene, og hans disipler plukket aks, gned dem ut med hendene og spiste.

Luk 6: 3 Jesus svarte dem og sa: Har dere virkelig ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham,

Luk 6: 7 De skriftlærde og fariseerne voktet på Jesus for å se om han ville helbrede på sabbaten, for å finne noe å anklage ham for.

Luk 6: 9 Jesus sa da til dem: Jeg spør dere: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge det?

Luk 6: 11 Men de ble fra seg av raseri, og de samtalte med hverandre om hva de skulle gjøre med Jesus.

Luk 7: 3 Da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og helbrede hans tjener.

Luk 7: 4 Da de nå kom til Jesus, bad de ham innstendig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham.

Luk 7: 6 Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen noen venner til ham og sa: Herre, gjør deg ikke umak! Jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak.

Luk 7: 9 Men da Jesus hørte dette, undret han seg over ham. Og han vendte seg til folket som fulgte ham, og sa: Jeg siere dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.

Luk 7: 22 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes det som dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde oppstår, og evangeliet forkynnes for fattige,

Luk 7: 24 Da utsendingene fra Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva var det dere drog ut i ørkenen for å se? - et siv som svaier i vinden?

Luk 7: 36 En av fariseerne innbød ham da til å spise hos seg. Jesus kom til fariseerens hus og tok plass ved bordet.

Luk 7: 37 Se, nå var det en kvinne der i byen som var en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med salve.

Luk 7: 38 Hun stilte seg bak Jesus, ved hans føtter, og gråt. Hun begynte å væte føttene hans med tårer og tørket dem med sitt hår, og hun kysset hans føtter og salvet dem med salven.

Luk 7: 40 Da svarte Jesus og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det!

Luk 8: 28 Han satte i et skrik da han fikk se Jesus. Han falt ned for ham og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Pin meg ikke!

Luk 8: 30 Jesus spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Legion! For mange onde ånder var faret inn i ham.

Luk 8: 35 Folk gikk da ut for å se hva som var hendt. De kom til Jesus og fant mannen som de onde ånder var faret ut av. Han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Og de ble forferdet.

Luk 8: 37 Hele folkemengden i Gerasener-landet bad da Jesus om å dra bort fra dem. For stor frykt hadde grepet dem. Da gikk han i båten og vendte tilbake.

Luk 8: 38 Mannen som de onde ånder var faret ut av, bad om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:

Luk 8: 39 Gå hjem til ditt hus og fortell alt det Gud har gjort imot deg! Han gikk da av sted og forkynte i hele byen alt det Jesus hadde gjort for ham.

Luk 8: 40 Da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham, for alle ventet på ham.

Luk 8: 45 Og Jesus sa: Hvem var det som rørte ved meg? Men da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: Mester! Folkemengden trykker og trenger deg jo!

Luk 8: 46 Men Jesus sa: Noen rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.

Luk 8: 50 Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst.

Luk 8: 55 Og hennes ånd vendte tilbake. Hun reiste seg straks opp, og Jesus bød dem gi henne noe å spise.

Luk 9: 33 Og det skjedde, idet mennene skulle skilles fra ham, at Peter sa til Jesus: Mester, det er godt at vi er her! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elias. - Han visste ikke hva han sa.

Luk 9: 36 Da røsten kom, så de ingen uten Jesus alene. - De tidde stille og fortalte ingen i de dager noe av det de hadde sett.

Luk 9: 41 Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Før din sønn hit.

Luk 9: 42 Men før gutten var kommet fram, rev og slet den onde ånd i ham. Men Jesus truet den urene ånden. Han helbredet gutten og gav ham tilbake til hans far.

Luk 9: 47 Men Jesus visste hva for tanker de hadde i sitt hjerte, og han tok et lite barn og stilte det ved siden av seg.

Luk 9: 50 Men Jesus sa til ham: Forby det ikke! For den som ikke er imot dere, er for dere.

Luk 9: 58 Jesus sa til ham: Revene har huler, himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.

Luk 9: 60 Men Jesus sa til ham: La de døde begrave sine døde. Gå du av sted og forkynn Guds rike.

Luk 9: 62 Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.

Luk 10: 29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste?

Luk 10: 30 Jesus tok opp dette og sa: En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko, og han falt blant røvere. De både kledde av ham og slo ham og gikk bort og lot ham ligge igjen halvdød.

Luk 10: 37 Han sa: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!

Luk 11: 37 Da han hadde talt, bad en fariseer ham om å ete hos seg, og Jesus gikk inn og satte seg til bords.

Luk 12: 12,1 Imens hadde folket samlet seg i tusenvis, så de holdt på å trå hverandre ned. Da begynte Jesus å tale, først og fremst til sine disipler: Ta dere i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri.

Luk 13: 12 Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa til henne: Kvinne, du er løst fra din vanmakt.

Luk 13: 14 Da tok synagogeforstanderen til orde – han var harm fordi Jesus helbredet på sabbaten – og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide i, kom derfor på dem og bli helbredet, og ikke på sabbaten.

Luk 14: 3 Jesus tok da til orde og sa til de lovkyndige og fariseerne: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller er det ikke?

Luk 17: 13 og ropte med høy røst: Jesus, Mester! Miskunn deg over oss!

Luk 17: 17 Men Jesus svarte og sa: Var det ikke ti som ble renset? Hvor er da de ni?

Luk 18: 16 Men Jesus kalte dem til seg og sa: La de små barn komme til meg og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til!

Luk 18: 19 Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.

Luk 18: 22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett mangler du ennå: Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.

Luk 18: 24 Da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for dem som er rike å komme inn i Guds rike.

Luk 18: 37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.

Luk 18: 38 Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!

Luk 18: 40 Da stanset Jesus og bød at de skulle føre den blinde til ham. Og da han var kommet nær, spurte han ham:

Luk 18: 42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! Din tro har frelst deg.

Luk 19: 19,1 Og Jesus kom inn i Jeriko og var på vei gjennom byen.

Luk 19: 3 Han søkte å få se Jesus, hvem han var. Men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst.

Luk 19: 5 Da Jesus kom til stedet, så han opp og sa til ham: Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg bli i ditt hus.

Luk 19: 9 Jesus sa til ham: I dag er frelse blitt dette hus til del, siden også han er en Abrahams sønn.

Luk 19: 35 Så leide de folen til Jesus. De la kappene sine på den og lot Jesus sette seg på den.

Luk 20: 8 Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.

Luk 20: 34 Jesus svarte og sa til dem: Denne verdens barn tar til ekte og blir gitt til ekte.

Luk 22: 2 Og yppersteprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne få ryddet Jesus av veien. De fryktet nemlig for folket.

Luk 22: 4 Han gikk av sted og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvordan han skulle forråde Jesus til dem.

Luk 22: 47 Mens han ennå talte, se, da kom det en stor flokk; og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem. Og han kom nær til Jesus for å kysse ham.

Luk 22: 48 Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?

Luk 22: 51 Men Jesus svarte og sa: La dem gå så langt. Og han rørte ved øret og helbredet ham.

Luk 22: 52 Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempelvakten og de eldste som var kommet ut mot ham: Dere har gått ut som mot en røver, med sverd og stokker.

Luk 22: 63 Mennene som holdt vakt over Jesus, spottet ham og slo ham.

Luk 23: 8 Da Herodes fikk se Jesus, ble han meget glad. For han hadde i lang tid ønsket å få se ham, for han hadde hørt om ham. Nå håpet han å få se et tegn av ham.

Luk 23: 9 Han spurte ham da med mange ord, men Jesus svarte ham intet.

Luk 23: 20 Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri.

Luk 23: 25 Han gav den fri som de bad om, han som var satt i fengsel for opprør og mord. Men Jesus overgav han til deres vilje.

Luk 23: 26 Da de førte ham bort, grep de fatt i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne. De la korset på ham, for at han skulle bære det etter Jesus.

Luk 23: 28 Men Jesus vendte seg om til dem og sa: Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg. Men gråt over dere selv og deres barn.

Luk 23: 34 Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte hans klær mellom seg og kastet lodd om dem.

Luk 23: 42 Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike.

Luk 23: 46 Og Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.

Luk 24: 15 Og det skjedde, mens de samtalte og drøftet dette, kom Jesus selv nær til dem og slo følge med dem.

Luk 24: 19 Han sa da til dem: Hva da? De sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket –

Joh 1: 17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

Joh 1: 29 Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!

Joh 1: 36 Da han fikk se Jesus, som kom gående, sa han: Se der Guds lam!

Joh 1: 37 De to disiplene hørte det han sa, og de fulgte etter Jesus.

Joh 1: 38 Jesus vendte seg og så at de fulgte etter ham. Han sier til dem: Hva søker dere? [NB

Joh 1: 41] Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hørte det Johannes sa, og som fulgte etter Jesus.

Joh 1: 43] Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn. Du skal kalles Kefas, det betyr Peter.

Joh 1: 44] Dagen etter ville han dra til Galilea. Han finner Filip, og Jesus sier til ham: Følg meg!

Joh 1: 46] Filip finner Natanael og sier til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret.

Joh 1: 48] Jesus så Natanael komme mot seg, og han sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, en som det ikke er svik i.

Joh 1: 49] Natanael sa til ham: Hvor kjenner du meg fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg.

Joh 1: 51] Jesus svarte og sa til ham: Tror du fordi jeg sa til deg at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn dette!

Joh 2: 2 Også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet.

Joh 2: 4 Jesus sa til henne: Kvinne, hva vil du meg? Min time er ennå ikke kommet.

Joh 2: 7 Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen.

Joh 2: 11 Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet. Og hans disipler trodde på ham.

Joh 2: 13 Jødenes påske var nå nær, og Jesus drog opp til Jerusalem.

Joh 2: 19 Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette tempel ned, så skal jeg gjenreise det på tre dager.

Joh 2: 22 Da han var oppstått fra de døde, mintes hans disipler at han hadde sagt dette. Og de trodde Skriften og det ord Jesus hadde sagt.

Joh 2: 24 Men Jesus selv betrodde seg ikke til dem, fordi han kjente alle,

Joh 3: 2 Han kom til Jesus om natten og sa til ham: Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham.

Joh 3: 3 Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.

Joh 3: 5 Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.

Joh 3: 10 Jesus svarte og sa til ham: Du er Israels lærer, og vet ikke dette?

Joh 3: 22 Etter dette gikk Jesus og hans disipler til Judea-landet. Der ble han en tid sammen med dem og døpte.

Joh 4: 4,1 Da nå Herren visste at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes

Joh 4: 2 – enda Jesus selv ikke døpte, men hans disipler –

Joh 4: 6 Der var Jakobs brønn. Jesus var trett etter vandringen, og satt nå der ved brønnen. Det var omkring den sjette time.

Joh 4: 7 Da kommer en kvinne fra Samaria for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke!

Joh 4: 10 Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke – så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann!

Joh 4: 13 Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen.

Joh 4: 17 Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann!

Joh 4: 21 Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.

Joh 4: 26 Jesus sier til henne: Jeg er det, jeg som taler med deg.

Joh 4: 34 Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.

Joh 4: 39 Det var mange av samaritanerne fra denne byen som trodde på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: Han har sagt meg alt det jeg har gjort.

Joh 4: 44 For Jesus selv vitnet at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted.

Joh 4: 47 Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han av sted til ham og bad ham om å komme ned og helbrede sønnen hans, for han var døden nær.

Joh 4: 48 Jesus sa da til ham: Dersom dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro.

Joh 4: 50 Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk.

Joh 4: 53 Faren skjønte da at det var ved den samme time da Jesus sa til ham: Din sønn lever! Og han trodde, han selv og hele hans hus.

Joh 4: 54 Dette andre tegnet gjorde Jesus da han var kommet fra Judea til Galilea.

Joh 5: 5,1 Etter dette var det en av jødenes høytider, og Jesus drog opp til Jerusalem.

Joh 5: 6 Jesus så ham ligge der, og visste at han hadde vært syk i lang tid. Han sa da til ham: Vil du bli frisk?

Joh 5: 8 Da sier Jesus til ham: Stå opp, ta din seng og gå!

Joh 5: 13 Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var. For Jesus hadde trukket seg tilbake, da det var mye folk til stede.

Joh 5: 14 Senere fant Jesus mannen i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.

Joh 5: 15 Mannen gikk bort, og han fortalte til jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

Joh 5: 16 Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.

Joh 5: 17 Men Jesus sa til dem: Min Far arbeider inntil nå, også jeg arbeider.

Joh 5: 19 Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså.

Joh 6: 6,1 Etter dette drog Jesus over til den andre siden av Galilea-sjøen, også kalt Tiberias-sjøen.

Joh 6: 3 Jesus gikk opp i fjellet, og der satte han seg sammen med sine disipler.

Joh 6: 5 Da nå Jesus løftet sine øyne og så at en stor folkemengde kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få noe å ete?

Joh 6: 10 Jesus sa: La folket sette seg ned! Det var mye gress på stedet, og mennene satte seg da ned. Tallet på dem var omkring fem tusen.

Joh 6: 11 Jesus tok brødene og takket, og han delte ut til dem som satt der. Likeså delte han ut av småfiskene, så mye de ville ha.

Joh 6: 15 Da nå Jesus skjønte at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg igjen tilbake og gikk opp i fjellet, han selv alene.

Joh 6: 17 De steg om bord i en båt for å sette over sjøen til Kapernaum. Det var alt blitt mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.

Joh 6: 19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, fikk de se Jesus komme gående på sjøen. Han kom nær til båten, og de ble redde.

Joh 6: 22 Dagen etter så folket som stod på den andre siden av sjøen, at det ikke var noen båt der. De hadde sett at det bare var den ene båten, og at Jesus ikke var gått om bord i den sammen med disiplene, men at disiplene hadde lagt ut alene.

Joh 6: 24 Men da folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene og kom til Kapernaum for å lete etter Jesus.

Joh 6: 26 Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere søker meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette!

Joh 6: 29 Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at dere skal tro på ham som han har sendt.

Joh 6: 32 Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses gav dere ikke brødet fra himmelen. Men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen.

Joh 6: 35 Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste.

Joh 6: 42 Og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Kjenner vi ikke både hans far og hans mor? Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen?

Joh 6: 43 Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke dere imellom!

Joh 6: 53 Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere!

Joh 6: 61 Men da Jesus visste med seg selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Tar dere anstøt av dette?

Joh 6: 64 Men det er noen av dere som ikke tror. - For Jesus visste fra begynnelsen hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulle forråde ham.

Joh 6: 67 Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort?

Joh 6: 70 Jesus svarte dem: Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og én av dere er en djevel.

Joh 7: 7,1 Etter dette gikk Jesus omkring i Galilea. For han ville ikke gå omkring i Judea, fordi jødene stod ham etter livet.

Joh 7: 6 Jesus sier da til dem: Min tid er ennå ikke kommet, men for dere er det alltid den rette tid!

Joh 7: 14 Men da det alt var midt i høytiden, gikk Jesus opp i templet og lærte.

Joh 7: 16 Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg.

Joh 7: 21 Jesus svarte og sa til dem: Én gjerning gjorde jeg, og dere undrer dere alle over den.

Joh 7: 28 Mens nå Jesus lærte i templet, ropte han ut: Dere kjenner meg, og dere vet hvor jeg er fra. Men av meg selv er jeg ikke kommet. Han som har sendt meg, er sannferdig - han som dere ikke kjenner.

Joh 7: 33 Jesus sa da: Ennå en kort tid er jeg hos dere, så går jeg bort til ham som har sendt meg.

Joh 7: 37 Men på den siste, den store dag i høytiden, stod Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke!

Joh 7: 39 Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort.

Joh 7: 50 Nikodemus, han som før en gang var kommet til Jesus, og som var en av rådsherrene, sier til dem:

Joh 8: 8,1 Men Jesus gikk ut til Oljeberget.

Joh 8: 6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden.

Joh 8: 9 Men da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som stod der.

Joh 8: 10 Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?

Joh 8: 11 Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!

Joh 8: 12 Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.

Joh 8: 14 Jesus svarte og sa til dem: Om jeg så vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant. For jeg vet hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra, eller hvor jeg går hen.

Joh 8: 19 De sa da til ham: Hvor er din Far? Jesus svarte: Dere kjenner verken meg eller min Far. Hvis dere kjente meg, da kjente dere også min Far.

Joh 8: 25 De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettopp det jeg sier dere!

Joh 8: 28 Jesus sa da: Når dere får opphøyet Menneskesønnen, da skal dere forstå at jeg er den jeg er. Og av meg selv gjør jeg intet, men slik som Faderen har lært meg, slik taler jeg dette.

Joh 8: 31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler.

Joh 8: 34 Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell.

Joh 8: 39 De svarte og sa til ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var dere Abrahams barn, da gjorde dere Abrahams gjerninger.

Joh 8: 42 Jesus sa til dem: Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg kommer fra Gud og er utgått fra ham. For jeg er heller ikke kommet av meg selv, men han har utsendt meg.

Joh 8: 49 Jesus svarte: Jeg er ikke besatt. Men jeg ærer min Far og dere vanærer meg.

Joh 8: 54 Jesus svarte: Dersom jeg ærer meg selv, da er min ære ingenting. Det er min Far som ærer meg, han som dere sier er deres Gud.

Joh 8: 58 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er før Abraham ble til.

Joh 8: 59 De tok da opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet.

Joh 9: 3 Jesus svarte: Verken han eller hans foreldre har syndet. Men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.

Joh 9: 11 Han svarte: Den mannen som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på øynene mine og sa til meg: Gå til Siloa og vask deg! Da jeg så gikk bort og vasket meg, kunne jeg se.

Joh 9: 14 Det var sabbat den dagen da Jesus laget deigen og åpnet øynene hans.

Joh 9: 22 Dette sa hans foreldre fordi de var redde for jødene. For jødene var allerede blitt enige om at dersom noen bekjente at Jesus var Messias, skulle han utstøtes av synagogen.

Joh 9: 35 Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut. Da han hadde funnet ham, sa han: Tror du på Guds Sønn?

Joh 9: 37 Jesus sa til ham: Du har sett ham. Han som taler med deg, han er det.

Joh 9: 39 Og Jesus sa: Til dom er jeg kommet til denne verden, for at de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde.

Joh 9: 41 Jesus sa til dem: Var dere blinde, da hadde dere ikke synd. Men nå sier dere: Vi ser! Derfor er dere fremdeles skyldige.

Joh 10: 6 Denne lignelsen fortalte Jesus til dem, men de skjønte ikke hva det var han talte til dem.

Joh 10: 7 Jesus talte da igjen: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er døren inn til fårene.

Joh 10: 23 Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang.

Joh 10: 25 Jesus svarte dem: Jeg har sagt dere det, og dere tror det ikke. De gjerninger jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg.

Joh 10: 32 Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger fra min Far har jeg vist dere. Hvilken av dem er det dere vil steine meg for?

Joh 10: 34 Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg har sagt: Dere er guder?

Joh 11: 4 Men da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, for at Guds Sønn skal bli æret ved den.

Joh 11: 5 Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.

Joh 11: 9 Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, for han ser denne verdens lys.

Joh 11: 13 Jesus hadde talt om hans død, men de tenkte at han talte om vanlig søvn.

Joh 11: 14 Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død!

Joh 11: 17 Da nå Jesus kom fram, fant han at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.

Joh 11: 20 Da Marta nå fikk høre at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Men Maria satt hjemme i huset.

Joh 11: 21 Marta sa da til Jesus: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!

Joh 11: 23 Jesus sier til henne: Din bror skal oppstå!

Joh 11: 25 Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.

Joh 11: 30 Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.

Joh 11: 32 Da Maria kom dit hvor Jesus var, og fikk se ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!

Joh 11: 33 Da nå Jesus så henne gråte, og så de jødene gråte som var kommet sammen med henne, ble han opprørt i sin ånd og rystet.

Joh 11: 35 Jesus gråt.

Joh 11: 38 Jesus ble da igjen opprørt i sitt indre. Han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.

Joh 11: 39 Jesus sier: Ta steinen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre, han stinker allerede, for han har ligget der fire dager.

Joh 11: 40 Jesus sier til henne: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?

Joh 11: 41 De tok da steinen bort. Jesus løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.

Joh 11: 44 Da kom den døde ut, ombundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svetteduk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!

Joh 11: 46 Men noen av dem gikk av sted til fariseerne og sa til dem hva Jesus hadde gjort.

Joh 11: 51 Dette sa han ikke av seg selv, men da han var yppersteprest dette året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket,

Joh 11: 54 Derfor gikk ikke Jesus lenger åpenlyst omkring blant jødene. Han drog bort derfra til et sted nær ørkenen, til en by som heter Efraim. Der holdt han til med sine disipler.

Joh 11: 56 De lette da etter Jesus, og talte seg imellom mens de stod i templet: Hva mener dere? Kommer han ikke til høytiden?

Joh 12: 12,1 Seks dager før påske kom så Jesus til Betania, der Lasarus bodde, han som Jesus hadde oppvakt fra de døde.

Joh 12: 7 Jesus sa da: La henne være! Hun har gjemt den til dagen for min gravferd!

Joh 12: 9 En stor mengde av jødene fikk nå vite at han var der. Nå kom de dit, ikke bare på grunn av Jesus, men også for å se Lasarus, som han hadde oppvakt fra de døde.

Joh 12: 11 fordi mange av jødene gikk dit for hans skyld og trodde på Jesus.

Joh 12: 12 Dagen etter fikk den store folkemengden som var kommet til høytiden, høre at Jesus var på vei til Jerusalem.

Joh 12: 14 Men Jesus fant et ungt esel og satte seg på det, som det står skrevet:

Joh 12: 16 Dette skjønte ikke hans disipler fra først av. Men da Jesus var blitt herliggjort, da mintes de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.

Joh 12: 21 Disse kom da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre, vi vil gjerne se Jesus.

Joh 12: 22 Filip kommer og sier det til Andreas. Andreas og Filip går og sier det til Jesus.

Joh 12: 23 Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet, da Menneskesønnen skal bli herliggjort!

Joh 12: 30 Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røsten, men for deres skyld.

Joh 12: 35 Jesus sa da til dem: Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.

Joh 12: 36 Tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og gikk bort og skjulte seg for dem.

Joh 12: 44 Men Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg.

Joh 13: 13,1 Det var før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Og som han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket han dem til det siste.

Joh 13: 3 Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, at han var utgått fra Gud og gikk til Gud.

Joh 13: 7 Jesus svarte og sa til ham: Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere.

Joh 13: 8 Peter sier til ham: Aldri i evighet skal du vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg!

Joh 13: 10 Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, han er jo helt ren. Også dere er rene, men ikke alle.

Joh 13: 21 Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i ånden, og vitnet og sa: Sannelig, sannelig sier jeg dere: En av dere kommer til å forråde meg.

Joh 13: 23 En av disiplene, han som Jesus elsket, satt til bords ved Jesu side.

Joh 13: 26 Jesus svarer: Det er ham som jeg gir det brødstykket jeg nå dypper. Han dypper så stykket, og tar og gir det til Judas, Simon Iskariots sønn.

Joh 13: 27 Og etter at han hadde fått stykket, fór Satan inn i ham. Jesus sier så til ham: Det du gjør, gjør det snart!

Joh 13: 29 Siden Judas hadde pengepungen, tenkte noen at Jesus sa til ham: Kjøp inn det vi har bruk for til høytiden! Eller at han skulle gi noe til de fattige.

Joh 13: 31 Da han var gått, sa Jesus: Nå er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham.

Joh 13: 36 Simon Peter sier til ham: Herre, hvor går du hen? Jesus svarte ham: Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg senere.

Joh 13: 38 Jesus svarer: Vil du sette ditt liv til for meg? Sannelig, sannelig sier jeg deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.

Joh 14: 6 Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.

Joh 14: 9 Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?

Joh 14: 23 Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.

Joh 16: 19 Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa til dem: Er det dette dere drøfter med hverandre, at jeg sa: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg?

Joh 16: 31 Jesus svarte dem: Nå tror dere?

Joh 17: 17,1 Dette talte Jesus, og han løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn for at din Sønn kan herliggjøre deg,

Joh 17: 3 Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.

Joh 18: 18,1 Da Jesus hadde talt dette, gikk han ut sammen med sine disipler over bekken Kedron. Der var det en hage, og i den gikk han og hans disipler inn.

Joh 18: 2 Men også Judas, som forrådte ham, kjente stedet, for Jesus kom ofte sammen med sine disipler der.

Joh 18: 4 Jesus visste om alt det som skulle skje med ham. Han gikk fram og sa til dem: Hvem leter dere etter?

Joh 18: 5 De svarte ham: Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er meg! Men også Judas, som forrådte ham, stod der sammen med dem.

Joh 18: 7 Da spurte han dem igjen: Hvem leter dere etter? Og de sa: Jesus fra Nasaret.

Joh 18: 8 Jesus svarte: Jeg sa dere at det er meg! Er det da meg dere leter etter, så la disse gå!

Joh 18: 11 Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke den kalk Faderen har gitt meg?

Joh 18: 12 Vakten og høvedsmannen og jødenes tjenere grep da Jesus og bandt ham.

Joh 18: 15 Men Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne disippelen var kjent med ypperstepresten, og gikk inn med Jesus i yppersteprestens gård.

Joh 18: 19 Ypperstepresten spurte nå Jesus om hans disipler og om hans lære.

Joh 18: 20 Jesus svarte ham: Jeg har talt fritt ut til all verden. Jeg har alltid lært i synagoger og i templet, der alle jøder kommer sammen. I det skjulte har jeg ikke talt.

Joh 18: 22 Men da han hadde sagt dette, gav en av vaktene som stod der, Jesus et slag i ansiktet og sa: Er det slik du svarer ypperstepresten?

Joh 18: 23 Jesus svarte ham: Har jeg sagt noe galt, så bevis at det er ondt! Men hvis det er sant, hvorfor slår du meg da?

Joh 18: 28 De førte så Jesus fra Kaifas til borgen. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen, for at de ikke skulle bli urene, men kunne ete påske.

Joh 18: 32 Det var for at det ordet skulle bli oppfylt som Jesus hadde sagt da han gav til kjenne hva slags død han skulle dø.

Joh 18: 33 Pilatus gikk da inn i borgen igjen. Han kalte Jesus fram for seg og sa: Er du jødenes konge?

Joh 18: 34 Jesus svarte ham: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt deg dette om meg?

Joh 18: 36 Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke av denne verden.

Joh 18: 37 Pilatus sa da til ham: Men konge er du altså? Jesus svarte: Du sier det, jeg er konge. Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst.

Joh 19: 19,1 Da tok Pilatus Jesus og lot ham hudstryke.

Joh 19: 5 Jesus kom da ut og bar tornekronen og purpurkappen. Og Pilatus sa til dem: Se det menneske!

Joh 19: 9 Han gikk inn i borgen igjen og sa til Jesus: Hvor er du fra? Men Jesus gav ham ikke noe svar.

Joh 19: 11 Jesus svarte: Du hadde ingen makt over meg om det ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som overgav meg til deg, større synd.

Joh 19: 13 Da nå Pilatus hørte de ordene, førte han Jesus ut, og satte seg på dommersetet på et sted som blir kalt Steinlagt, på hebraisk Gabbata.

Joh 19: 17 De førte så Jesus bort. Han bar selv sitt kors og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallestedet, på hebraisk Golgata.

Joh 19: 18 Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side, og Jesus midt imellom.

Joh 19: 19 Pilatus hadde også skrevet en innskrift, og den satte han på korset. Der stod det skrevet: Jesus fra Nasaret, jødenes konge.

Joh 19: 20 Denne innskriften leste da mange av jødene. For stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen. Og innskriften var på hebraisk, latin og gresk.

Joh 19: 23 Da nå soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de hans klær og delte dem i fire deler, en del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men kjortelen var vevd i ett stykke ovenfra og helt ned.

Joh 19: 26 Da nå Jesus så sin mor og den disippel som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, se, det er din sønn!

Joh 19: 28 Etter dette, da Jesus visste at nå var alt fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sier han: Jeg tørster!

Joh 19: 30 Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd.

Joh 19: 33 Men da de kom til Jesus, så de at han allerede var død, og de brøt ikke hans ben.

Joh 19: 39 Men også Nikodemus kom, han som første gang var kommet til Jesus om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund.

Joh 19: 41 På det sted hvor Jesus ble korsfestet, var det en hage. Og i hagen var en ny grav, som ingen ennå var blitt lagt i.

Joh 19: 42 Der la de da Jesus, fordi det var jødenes beredelsesdag, for graven var nær ved.

Joh 20: 2 Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.

Joh 20: 14 Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der. Men hun visste ikke at det var Jesus.

Joh 20: 15 Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var hagevokteren, og sa til ham: Herre, dersom du har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham!

Joh 20: 16 Jesus sier til henne: Maria! Da vender hun seg og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! Det betyr Mester.

Joh 20: 17 Jesus sier til henne: Rør ikke ved meg! For ennå er jeg ikke faret opp til Faderen! Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud.

Joh 20: 19 Da det var blitt kveld samme dag, den første dag i uken, var dørene lukket der disiplene var, av frykt for jødene. Da kom Jesus og stod midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!

Joh 20: 21 Jesus sa da igjen til dem: Fred være med dere! Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere.

Joh 20: 24 Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem da Jesus kom.

Joh 20: 26 Åtte dager deretter var hans disipler igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han stod midt iblant dem og sa: Fred være med dere!

Joh 20: 29 Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.

Joh 20: 30 Også mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes øyne, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken.

Joh 20: 31 Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.

Joh 21: 21,1 Siden åpenbarte Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberias-sjøen, og han åpenbarte seg da på denne måten:

Joh 21: 4 Da det alt led mot morgen, stod Jesus på stranden. Men disiplene visste ikke at det var Jesus.

Joh 21: 5 Jesus sier da til dem: Barn, dere skulle vel ikke ha noe fisk? De svarte ham: Nei.

Joh 21: 7 Den disippel som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren! Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg - for han var naken - og kastet seg i sjøen.

Joh 21: 10 Jesus sier til dem: Kom hit med noe av fisken dere nå fikk!

Joh 21: 12 Jesus sier til dem: Kom og få dere morgenmat! Men ingen av disiplene våget å spørre ham: Hvem er du? For de visste at det var Herren.

Joh 21: 13 Jesus kommer og tar brødet og gir dem, og likeså fisken.

Joh 21: 14 Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var oppstått fra de døde.

Joh 21: 15 Da de hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes' sønn, elsker du meg mer enn disse? Peter sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine lam!

Joh 21: 17 Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes' sønn, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at han den tredje gangen sa til ham: Har du meg kjær? Og han sier til ham: Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får!

Joh 21: 20 Da Peter snudde seg, så han at den disippel som Jesus elsket, fulgte med, - han som ved nattverden lå opp til Jesu bryst, og sa: Herre, hvem er det som forråder deg?

Joh 21: 21 Da nå Peter ser ham, sier han til Jesus: Herre, hva da med ham?

Joh 21: 22 Jesus sier til ham: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!

Joh 21: 23 Derfor kom det ordet ut blant brødrene: Denne disippel dør ikke! Men Jesus hadde ikke sagt til ham at han ikke skulle dø. Men han sa: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg?

Joh 21: 25 Men det er også mye annet som Jesus har gjort. Skulle det skrives ned, hver ting for seg, da mener jeg at ikke hele verden ville romme de bøker som da måtte skrives.

Apg 1: 1,1 Den første bok skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære,

Apg 1: 11 og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen!

Apg 1: 16 Brødre! Det skriftordet måtte bli oppfylt som Den Hellige Ånd forut talte ved Davids munn om Judas, han som ble veiviser for dem som grep Jesus.

Apg 1: 21 Derfor bør en av de menn som fulgte med oss hele tiden mens Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,

Apg 2: 22 Israelittiske menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv vet.

Apg 2: 32 Denne Jesus oppreiste Gud, og vi er alle vitner om det.

Apg 2: 36 Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet.

Apg 3: 13 Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som dere forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulle løslates.

Apg 3: 16 Og ved troen på Jesu navn, har dette navn gitt styrke til denne mannen som dere ser og kjenner. Troen som var virket ved Jesus, har gitt ham full førlighet tilbake, slik dere alle kan se.

Apg 3: 20 og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus,

Apg 4: 2 De var harme over at de lærte folket og forkynte oppstandelse fra de døde i Jesus.

Apg 4: 13 Men da de så Peters og Johannes' frimodighet, og skjønte at de var ulærde lekmenn, undret de seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus.

Apg 4: 27 Ja, i sannhet! I denne by samlet de seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningene og Israels folk,

Apg 5: 30 Våre fedres Gud oppvakte Jesus, ham som dere drepte ved å henge ham på et tre.

Apg 5: 42 Uten opphold fortsatte de med å lære hver dag i templet og hjemme, og å forkynne evangeliet om at Jesus er Messias.

Apg 6: 14 Vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal bryte ned dette sted og forandre de skikker som Moses gav oss.

Apg 7: 55 Men han var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd.

Apg 7: 59 Og de steinet Stefanus, mens han bad og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd!

Apg 8: 35 Da tok Filip til orde, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han evangeliet om Jesus for ham.

Apg 8: 37 Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn!

Apg 9: 5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

Apg 9: 17 Ananias gikk da av sted og kom inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt meg, Jesus, han som åpenbarte seg for deg på veien der du kom, for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd.

Apg 9: 20 Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn.

Apg 9: 22 Men Saulus fikk stadig større kraft, og han brakte jødene i Damaskus til taushet ved å bevise at Jesus er Messias.

Apg 9: 34 Og Peter sa til ham: Æneas, Jesus Kristus helbreder deg! Stå opp og re sengen din! Og straks stod han opp.

Apg 10: 36 Det ord som han sendte til Israels barn, da han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus – han er alles Herre –

Apg 10: 38 og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham.

Apg 11: 17 Gav altså Gud dem den samme gave som han gav oss, da de var kommet til troen på Herren Jesus Kristus, hvem var da vel jeg, at jeg skulle være i stand til å hindre Gud?

Apg 11: 20 Men noen av dem, noen menn fra Kypros og Kyréne, kom til Antiokia, hvor de også talte til grekere og forkynte evangeliet om Herren Jesus.

Apg 13: 6 Etter at de hadde reist over hele øya, like til Pafus, traff de på en trollmann, en falsk profet. Det var en jøde som hette BarJesus.

Apg 13: 23 Etter sitt løfte førte Gud av hans ætt fram en frelser for Israel, Jesus,

Apg 13: 32 Og vi forkynner dere evangeliet om det løftet som ble gitt til fedrene. Dette har Gud oppfylt for oss, deres barn, da han oppreiste Jesus.

Apg 16: 31 De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!

Apg 17: 3 Han la ut for dem og viste at Messias måtte lide og oppstå fra de døde, og sa: Den Jesus som jeg forkynner for dere, han er Messias.

Apg 17: 7 Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge.

Apg 17: 18 Noen av de epikureiske og stoiske filosofer gav seg i ordskifte med ham, og noen sa: Hva er det vel denne ordgyteren har å si? Andre sa: Han synes å være en som forkynner utenlandske guddommer – det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen.

Apg 18: 5 Da nå Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus fullt opptatt med å forkynne, og han vitnet alvorlig for jødene at Jesus er Messias.

Apg 18: 25 Han var opplært i Herrens vei, og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes' dåp.

Apg 18: 28 For med kraft gjendrev han jødene offentlig, idet han viste av Skriftene at Jesus er Messias.

Apg 19: 4 Da sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus.

Apg 19: 13 Men også noen av de jødiske åndemanere som fór omkring, prøvde å nevne Herren Jesu navn over dem som var besatt av onde ånder. De sa: Jeg maner dere ved den Jesus som Paulus forkynner!

Apg 19: 15 Men den onde ånd svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om, men dere, hvem er dere?

Apg 20: 21 Jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelse til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.

Apg 20: 24 Men for meg selv akter jeg ikke mitt liv et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.

Apg 20: 35 På alle måter har jeg vist dere at slik bør vi arbeide, så vi kan ta oss av de svake. For vi minnes de ord Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta imot.

Apg 22: 8 Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.

Apg 24: 24 Etter noen dager kom Feliks sammen med sin hustru Drusilla*, som var jødinne. Han sendte bud etter Paulus og hørte ham vitne om troen på Jesus som Messias.

Apg 25: 19 men de hadde noen stridsspørsmål med ham om deres egen religion, og om en som hette Jesus, som var død, men som Paulus sa var i live.

Apg 26: 15 Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

Apg 28: 23 Etter at de da hadde avtalt en dag med ham, kom enda flere til ham i hans herberge. Han la da ut for dem og vitnet om Guds rike, og søkte å overbevise dem om Jesus ut fra Mose lov og profetene, fra tidlig morgen til sen kveld.

Apg 28: 31 Han forkynte Guds rike og lærte om den Herre Jesus med all frimodighet, uten hindring.

Rom 1: 4 og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre.

Rom 1: 6 Blant dem er også dere kalt til Jesus Kristus.

Rom 1: 7 – Til alle Guds elskede, kalte og hellige som er i Rom: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.

Rom 1: 8 Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det talt om deres tro.

Rom 2: 16 på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene, etter mitt evangelium, ved Jesus Kristus.

Rom 3: 22 det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. – For det er ingen forskjell,

Rom 3: 24 Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.

Rom 3: 26 Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus.

Rom 4: 24 Det er skrevet også for vår skyld som skal få rettferdigheten tilregnet, vi som tror på ham som oppvakte Jesus, vår Herre, fra de døde,

Rom 5: 5,1 Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

Rom 5: 11 Ja, ikke bare det, men vi roser oss også av Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi fått forlikelsen.

Rom 5: 15 Men med nådegaven er det ikke som med fallet. For er de mange døde på grunn av den enes fall, så er meget mer Guds nåde og nådens gave i det ene mennesket Jesus Kristus, blitt overmåte rik for de mange.

Rom 5: 17 For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.

Rom 5: 21 Og likesom synden hersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

Rom 6: 3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?

Rom 6: 11 Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.

Rom 6: 23 For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Rom 7: 25 Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.

Rom 8: 8,1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Rom 8: 2 For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.

Rom 8: 11 Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere.

Rom 8: 39 verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Rom 10: 9 For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst.

Rom 14: 14 Jeg vet og er overbevist i Herren Jesus om at ingenting er urent i seg selv. Men for den som holder noe for urent, for ham er det urent.

Rom 15: 17 Det er altså i Kristus Jesus jeg har min ros i tjenesten for Gud.

Rom 15: 30 Jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet: Strid sammen med meg i deres bønner for meg til Gud,

Rom 16: 3 Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus.

Rom 16: 18 For disse tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk. Og ved sine fagre og smigrende ord dårer de hjertene til de godtroende.

Rom 16: 25 Men ham som er mektig til å styrke dere etter mitt evangelium og forkynnelsen av Jesus Kristus, etter åpenbaringen av den hemmelighet som det har vært tiet om i evige tider,

Rom 16: 27 ham, den eneste vise Gud ved Jesus Kristus, tilhører æren i all evighet! Amen.

1 Kor 1: 2 til den Guds menighet som er i Korint, de som er helliget i Kristus Jesus, kalte, hellige, sammen med alle som på hvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår Herre:

1 Kor 1: 3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

1 Kor 1: 4 Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som er gitt dere i Kristus Jesus.

1 Kor 1: 9 Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.

1 Kor 1: 30 For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning,

1 Kor 2: 2 For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet.

1 Kor 3: 11 For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.

1 Kor 4: 15 For selv om dere skulle ha ti tusen læremestre i Kristus, så har dere ikke mange fedre. For jeg har avlet dere i Kristus Jesus ved evangeliet.

1 Kor 4: 17 Av denne grunn sendte jeg Timoteus til dere, han som er mitt kjære og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om mine veier i Kristus Jesus, slik jeg lærer overalt i hver eneste menighet.

1 Kor 8: 6 så er det for oss bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er til for ham. Og det er bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi er til ved ham.

1 Kor 9: 9,1 Er jeg ikke fri? Er jeg ikke apostel? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?

1 Kor 11: 23 For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har overgitt til dere, at Herren Jesus den natt da han ble forrådt, tok et brød,

1 Kor 12: 3 Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! - Og ingen kan si: Jesus er Herre! - uten i Den Hellige Ånd.

1 Kor 15: 31 Jeg dør hver dag - så sant som jeg kan rose meg av dere, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre!

1 Kor 15: 57 Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!

1 Kor 16: 24 Min kjærlighet er med dere alle i Kristus Jesus.

2 Kor 1: 2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.

2 Kor 1: 19 For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som ble forkynt blant dere ved oss - ved meg, Silvanus og Timoteus - han er ikke ja og nei, men ja er det blitt i ham!

2 Kor 4: 5 For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre, oss selv derimot som tjenere for dere for Jesu skyld.

2 Kor 4: 14 For vi vet at han som oppvakte Herren Jesus, han skal også oppvekke oss med Jesus og stille oss fram sammen med dere.

2 Kor 11: 4 For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne.

2 Kor 13: 5 Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven.

Gal 1: 1,1 Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noe menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som reiste ham opp fra de døde,

Gal 1: 3 Nåde være med dere og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,

Gal 2: 4 for de falske brødres skyld som hadde sneket seg inn. De var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, for å kunne gjøre oss til treller.

Gal 2: 16 Men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, da trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdiggjort av lovgjerninger.

Gal 3: 3,1 Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet!

Gal 3: 14 Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

Gal 3: 22 Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at det som var lovt, ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.

Gal 3: 26 Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus.

Gal 3: 28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.

Gal 4: 14 Og enda mitt kjød* kunne friste til det, foraktet og avskydde dere meg ikke. Dere tok imot meg som en Guds engel, som Kristus Jesus selv.

Gal 5: 6 For i Kristus Jesus betyr det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret, her gjelder bare tro, virksom ved kjærlighet.

Gal 5: 24 De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.

Ef 1: 1,1 Paulus, ved Guds vilje Jesu Kristi apostel – til de hellige i Efesus, som tror på Kristus Jesus.

Ef 1: 2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

Ef 1: 5 I kjærlighet har han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd,

Ef 1: 15 Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus, og om deres kjærlighet til alle de hellige,

Ef 2: 6 Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus,

Ef 2: 7 for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.

Ef 2: 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Ef 2: 13 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod.

Ef 2: 20 bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.

Ef 3: 6 At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.

Ef 3: 9 og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med denne hemmelighet som har vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus.

Ef 3: 11 Dette var hans forsett fra evige tider, som han fullførte i Kristus Jesus, vår Herre.

Ef 3: 21 ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter! Amen.

Ef 4: 21 så sant dere har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik sannhet er i Jesus:

Ef 6: 23 Fred være med brødrene, og kjærlighet med tro fra Gud Fader og Herren Jesus Kristus!

Ef 6: 24 Nåden være med alle dem som elsker Herren Jesus Kristus i uforgjengelighet!

Fil 1: 1,1 Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere - til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere:

Fil 1: 2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

Fil 1: 11 fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris.

Fil 1: 26 slik at dere i Kristus Jesus rikelig kan rose dere for min skyld, når jeg igjen kommer til dere.

Fil 2: 5 La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus,

Fil 2: 11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.

Fil 2: 19 Jeg har det håp i Herren Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til dere, for at også jeg kan få godt mot når jeg får vite hvordan det står til med dere.

Fil 2: 21 for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til.

Fil 3: 3 For det er vi som er de omskårne, vi som tjener Gud i hans Ånd og roser oss i Kristus Jesus, og som ikke setter vår lit til kjød.

Fil 3: 8 Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus

Fil 3: 12 Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.

Fil 3: 14 Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.

Fil 3: 20 Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser.

Fil 4: 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.

Fil 4: 19 Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus.

Fil 4: 21 Hils hver hellig i Kristus Jesus! [NB

Kol 1: 4 For vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærlighet dere har til alle de hellige,

Kol 2: 6 Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham,

Kol 4: 11 Også Jesus, som blir kalt Justus, hilser dere. Av de omskårne er disse de eneste medarbeidere for Guds rike som er blitt meg en trøst.

1 Tess 1: 1,1 Paulus, Silvanus og Timoteus - til tessalonikernes menighet i Gud, vår Far, og i Herren Jesus Kristus: Nåde og fred være med dere!

1 Tess 1: 3 Stadig minnes vi deres virksomhet i troen, deres arbeid i kjærligheten og deres utholdenhet i håpet til vår Herre Jesus Kristus, for vår Guds og Fars ansikt.

1 Tess 1: 10 og vente på hans Sønn fra himlene - han som Gud oppvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra vreden som kommer.

1 Tess 2: 14 For dere, brødre, er blitt etterfølgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea. For dere har fått lide det samme av deres egne landsmenn som de har fått lide av jødene,

1 Tess 2: 15 - de som drepte Herren Jesus og profetene, og som også har forfulgt oss. De er ikke Gud til behag, og de står alle mennesker imot.

1 Tess 2: 19 For hvem er vel vårt håp, vår glede, vår hederskrans - om ikke nettopp dere, når vi står for vår Herre Jesus i hans komme!

1 Tess 3: 11 Må han selv, vår Gud og Far, og vår Herre Jesus lede vår vei til dere!

1 Tess 3: 13 slik at han kan styrke deres hjerter til å være ulastelige i hellighet for vår Guds og Fars ansikt når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige.

1 Tess 4: 4,1 For øvrig altså, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Likesom dere har lært av oss hvordan dere bør vandre og være til behag for Gud - slik dere også vandrer - så må dere gjøre enda større framgang i dette.

1 Tess 4: 2 Dere kjenner jo de påbud vi gav dere ved Herren Jesus.

1 Tess 4: 14 For så sant vi tror at Jesus døde og oppstod, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, sammen med ham.

1 Tess 5: 9 For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus,

1 Tess 5: 18 Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.

2 Tess 1: 1,1 Paulus, Silvanus og Timoteus - til tessalonikernes menighet i Gud vår, Far, og Herren Jesus Kristus:

2 Tess 1: 2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.

2 Tess 1: 7 men dere som lider trengsel, skal han gi ro sammen med oss. Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sin makts engler.

2 Tess 2: 8 Da skal den lovløse* åpenbares, han som Herren Jesus skal ødelegge med sin munns ånde, og tilintetgjøre når hans gjenkomst åpenbares i herlighet.

2 Tess 2: 16 Men han selv, vår Herre Jesus Kristus og Gud, vår Far, han som elsket oss og gav oss en evig trøst og et godt håp i nåde,

2 Tess 3: 12 Slike folk påbyr og formaner vi i den Herre Jesus Kristus, at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød.

1 Tim 1: 1,1 Paulus, Kristi Jesu apostel etter befaling av Gud, vår frelser, og Kristus Jesus, vårt håp -

1 Tim 1: 2 til Timoteus, min ekte sønn i troen: Nåde, miskunn og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår Herre!

1 Tim 1: 12 Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han aktet meg tro, idet han satte meg til tjenesten,

1 Tim 1: 14 Og vår Herres nåde ble overmåte rik med tro og kjærlighet i Kristus Jesus.

1 Tim 1: 15 Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.

1 Tim 1: 16 Men jeg fikk miskunn, for at Jesus Kristus på meg først kunne vise hele sin langmodighet, til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham til et evig liv.

1 Tim 2: 5 For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,

1 Tim 3: 13 For de som har vært gode menighetstjenere, får selv en aktet stilling og stor frimodighet i troen på Kristus Jesus.

1 Tim 5: 21 Jeg vitner for Gud og for Kristus Jesus og de utvalgte engler: Ta vare på dette uten fordom og uten å handle partisk.

1 Tim 6: 13 Jeg pålegger deg for Guds åsyn, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelse for Pontius Pilatus:

2 Tim 1: 1,1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å forkynne løftet om livet i Kristus Jesus,

2 Tim 1: 2 - til Timoteus, min kjære sønn: Nåde, miskunn og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår Herre!

2 Tim 1: 9 Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av.

2 Tim 1: 13 Ha som forbilde de sunne ord du har hørt av meg, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus.

2 Tim 2: 2,1 Bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus!

2 Tim 2: 8 Kom Jesus Kristus i hu, han som er oppreist fra de døde, av Davids ætt, etter mitt evangelium.

2 Tim 2: 10 Derfor utholder jeg alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal få frelsen i Kristus Jesus med evig herlighet.

2 Tim 3: 12 Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.

2 Tim 3: 15 og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.

2 Tim 4: 4,1 Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans komme og hans rike:

Tit 1: 4 til Titus, min ekte sønn i vår felles tro: Nåde og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår frelser!

Tit 3: 6 som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser,

Filem 1: 3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

Filem 1: 5 For jeg hører om din kjærlighet og den tro som du har til Herren Jesus og til alle de hellige.

Filem 1: 23 Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser deg.

Hebr 2: 9 Men han som for en kort tid var satt lavere enn englene, Jesus, ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.

Hebr 3: 3,1 Derfor, hellige brødre, dere som har fått del i et himmelsk kall: Gi akt på Jesus, den apostel og yppersteprest som vi bekjenner.

Hebr 3: 3 Men Jesus er større ære verd enn Moses, for han som bygger et hus, er jo større ære verd enn huset selv!

Hebr 4: 14 Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!

Hebr 6: 20 der Jesus gikk inn som forløper for oss, han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis.

Hebr 7: 22 Derfor er det også en så meget bedre pakt, den som Jesus er blitt borgsmann for.

Hebr 10: 12 Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd.

Hebr 12: 2 med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.

Hebr 12: 24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler bedre enn Abels blod.

Hebr 13: 8 Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.

Hebr 13: 12 Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod.

Hebr 13: 20 Men fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde,

Hebr 13: 21 må han gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre hans vilje, ved at han virker i oss ved Jesus Kristus det som er godt i hans øyne. Ham tilhører æren i all evighet! Amen.

Jak 2: 2,1 Mine brødre! Dere som tror på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, må ikke samtidig gjøre forskjell på folk!

1 Pet 2: 5 og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus.

1 Pet 4: 11 Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus - ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.

1 Pet 5: 10 Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere.

2 Pet 1: 2 Nåde og fred bli dere til del i rikt mål gjennom kunnskapen om Gud og Jesus, vår Herre.

2 Pet 1: 8 For når disse ting finnes hos dere og får vokse, viser de at dere ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus.

2 Pet 1: 14 Jeg vet jo at min hytte brått skal legges ned, som også vår Herre Jesus Kristus varslet meg.

2 Pet 2: 20 For dersom noen ved kunnskap om vår Herre og frelser Jesus Kristus har unnflydd verdens urenhet, og så igjen blir innfanget av den og ligger under for den, da er det siste blitt verre for dem enn det første.

2 Pet 3: 18 Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag! Amen.

1 Joh 1: 3 det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus.

1 Joh 2: 2,1 Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.

1 Joh 2: 22 Hvem er løgneren om ikke den som nekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen.

1 Joh 4: 2 På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud,

1 Joh 4: 3 og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.

1 Joh 4: 15 Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han i Gud.

1 Joh 5: 5,1 Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og hver den som elsker Faderen, elsker også den som er født av ham.

1 Joh 5: 5 Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn?

1 Joh 5: 6 Han er den som er kommet med vann og med blod, Jesus Kristus - ikke bare med vannet, men med vannet og med blodet. Og Ånden er den som vitner, fordi Ånden er sannheten.

1 Joh 5: 20 Vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv.

2 Joh 1: 3 Nåde, miskunn og fred fra Gud Fader, og fra Jesus Kristus, Faderens Sønn, skal være med oss, i sannhet og kjærlighet.

2 Joh 1: 7 For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød. Dette er forføreren og Antikrist.

Jud 1: 1,1 Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror - til dem som er kalt, de som er elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus:

Jud 1: 4 For noen mennesker har sneket seg inn - noen som denne dom allerede for lenge siden er oppskrevet for: De er ugudelige, de forvender vår Guds nåde til skamløshet, og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus.

Jud 1: 25 den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nå og i all evighet. Amen.

_Åp 1: 5 og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden. Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod,

_Åp 1: 9 Jeg, Johannes, som er deres bror, og har del med dere i trengselen og riket og tålmodet i Jesus, jeg var på den øy som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld.

_Åp 22: 16 Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.

_Åp 22: 20 Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus!

Teksten 'Jesus' forkommer inne i aleine eller inne i ord 837 ganger.

Antall vers med søkeord 'Jesus' er 817
'Jesus' forkommer i 188 forskellige kapitler
Har søkt igjennom: 1189 kapitler